Rettsstat og menneskerettigheter

Rettsstat og menneskerettigheter. Rettsstat og menneskerettigheter angår grunnleggende krav og begrensninger i forholdet mellom myndighetene og den enkelte. Etter reform i 2014 oppstiller Grunnloven nå en moderne menneskerettighetskatalog. Grunnlovsreformen og utformingen av rettighetene hentet i stor grad inspirasjon fra Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Rettighetene etter Grunnloven og de etter EMK, som fra før er gjort til norsk lov, gjelder nå side om side. Samtidig som grunnlovfestingen av oppdaterte menneskerettigheter styrker dem nasjonalt, er EMK fortsatt viktig både som faktor ved tolkning av grunnlovsbestemmelsene og som instrument for internasjonal kontroll av staten der den påstås å ha sviktet i sikringen av menneskerettighetene. Jørgen Aall ble den første dr.jur. på forholdet mellom internasjonale menneskerettigheter og norsk rett med avhandlingen Rettergang og menneskerettigheter (1994). Han er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Fra anmeldelse av første utgave i Lov og Rett 2006/10: «Aall har levert en god innføringsbok. Den viser ekspertens sikre utlegning av rettsreglenes innhold de lege lata. Boken er godt skrevet, og den er et velegnet pedagogisk virkemiddel for de jusstudenter som bruker den. Fremstillingen utmerker seg også ved å gå i dybden på de områder hvor menneskerettslige normer har vist seg å skape særlige utfordringer for etablert norsk rett. Jørgen Aall er en av Norges fremste eksperter på EMK, og det er i fremstillingen av EMK-retten hans ekspertise særlig kommer til sin rett. Jørgen Aalls bok er en viktig byggestein i arbeidet for å øke bevisstheten omkring menneskerettighetenes aktualitet i det norske (retts)samfunnet, og han går opp nye og høyst etterlengtede stier ved å samle grunnlovsrettslig og internasjonalrettslig menneskerettighetsjuss i én og samme fremstilling.» Marius Emberland